Historikk:

Schnauzerne er en tysk rase som opprinnelig ble kalt strihåret pincher, og ble skilt ut som egen rase på slutten av 1800-tallet. Den strihårede pincheren ble først utstilt i Hannover i 1879. Shnauzer-Pincherklubben ble opprettet i 1895, og den dekket da schnauzere, pinchere, dvergpinchere og dvergschnauzere. Norsk Schnauzer Klubb ble opprettet i 1946, og var da en klubb for schnauzere og bouvier des flandres. Rasenavnet schnauzer kommer av det tyske ordet schnauze, som betyr snute. Dette på grunn av rasenes kraftige bart og skjegg. Dvergschnauzeren er et resultat av avl mellom schnauzere, dvergpinchere, affenpinchere og muligens også puddel.

Den første kjente dvergschnauzertispen het Findel, og det ble registrert kull etter henne i oktober 1888. Dette kullet besto av 8 valper: 3 svarte, 3 gule, 1 black & tan og 1 salt/pepper. Per i dag er fire farger godkjent hos FCI: sort, sort/sølv, salt/pepper og hvit. Hos AKC er kun de tre første fargevariantene godkjente. I de tidlige kullene kunne man finne både schnauzere og dvergschnauzere, og disse ble registrerte under sin størrelse.

Rasestandard:

En dvergschnauzer skal være mellom 30 og 35 cm i mankehøyde, og veie mellom 4,5 og 8 kg. Det har imidlertid vært en tendens de siste årene til at hundene har vært større, da spesielt i Storbritannia og USA. Kroppen skal være kvadratisk og tettbygd, men skal likevel bevege seg elegant med raske, jordvinnende bevegelser. Rasen endret utseende i den forstand at den nå har kortere og mer kompakt kropp, og kraftigere skjegg, mage- og beinhår.

Gemytt:

Ifølge standarden skal en dvergschnauzer være ” intelligent, uforferdet, utholdenhet og årvåkenhet gjør den til en velegnet familiehund, så vel som vakthund.” Den skal ikke være aggressiv eller fryktsom. Den skal være lojal, og er generelt veldig glad i flokken sin. En dvergschnauzer er en smart hund som krever å få mentalt stimuli – hvis ikke kan man ende opp med et meget utrivelig eksemplar av rasen.

Helse:

Dvergschnauzeren regnes for å være en relativt frisk rase, men også den har sine spesielle områder. Når det gjelder øyesykdommer kan det forekomme PRA og katarakt. Foreldredyr skal øyelyses fri før bruk i avl. I tillegg ser det ut til at det er en økt forekomst av nyresten i forhold til mange andre raser. Schnauzerkuler er også relativt vanlig, men disse er ufarlige små kuler under huden.

Bruksområde:

Dvergschnauzeren er en stor hund i liten kropp i ordets rette forstand. Den er tøff og uredd, men med sin opprinnelse som gårdshund er den også en vakthund som ofte er reservert overfor fremmede. På grunn av sin jobb som rottejeger ble rasen tidligere helkupert, noe som fremdeles gjøres i de land dette er lov. Selv om rasen nå ikke lenger brukes som gårdshund har den alle disse instinktene fremdeles i behold til en viss grad. Den er en lærevillig rase, men ikke alltid veldig førerorientert. For den som tar utfordringen er den likevel en hund som kan brukes i de fleste hundesporter, da den er meget arbeidsvillig. Rasen brukes i dag hovedsaklig som selskapshund.

Pelsstell:

Dvergschnauzeren røyter ikke, og må derfor nappes for å skifte pels. I motsetning til sine større rasekompiser mister dvergschnauzerens pels sin karakter om den klippes. Pelsen til en klippet dvergschnauzer vil bli myk, tover lettere og beskytter mindre mot vær og vind. Man må påregne en god del pelsstell med rasen, spesielt dersom den skal holdes i utstillingskondisjon.

Hvem passer som eier av dvergschnauzer?

En dvergschnauzer passer for deg som vil ha en liten hund med guts og mye motor. Den blir gjerne med på dagsturer i fjellet, men er også fornøyd med late dager på sofaen så lenge den får nok stimuli. Den passer like godt for familier med barn, som for enslige, og tilpasser seg alle boforhold. Er du førstegangseier bør man sette seg inn i hva dvergschnauzeren står for, og også hilse på flere eksemplarer av rasen før du anskaffer seg en. Du kan med fordel være interessert i å trene lydighet, spor eller agility da hunden vil sette stor pris på det. Du må være forberedt på pelsstell, selv om det heldigvis finnes mange hundesalonger rundt om som kan hjelpe med den verste biten.